Posted by Tone Darrud - February 27th, 2010
Min ikke fullt så kjente UKM utstilling kom med navnet: Et bilde sier mer enn tusen ord – se mer. Da forstår du mer. Bilder kan ikke prate, men de kan sende signaler som tyder på andre ting. Nå vanner jeg dette blogginnlegget litt. Syns du kan lese bildene isteden for denne ganske tørre teksten her.


This is how it feels

Dont you see what happened to me?


Hiding something.

Reality kicks in
Posted in Tenkende - 1 Comment »
Tags: et bilde sier mer enn tusen ord, psykisk
Posted by Tone Darrud - February 25th, 2010
Du vet du ikke burde gjøre det, men du gjør det likevel. Plutselig sitter du der og blogger om den gedigne badeballen av en mage du ikke blir kvitt. Det er for sent, du er gravid med en kis du hadde deg med i fylla. Wops så er du blitt mamma, og du må droppe ut av skolen og alle planene dine er ødelagte. Du føler at ingen gutter vil ha deg, for nå har du en snørrklyse med et hint av gulp hengende over skuldern. Du var ung og dum. Når slutter man å være ung og dum egentlig? Bare se på octomom (Nadya Suleman). Hun har 14 unger, og hun slipper hele beige-grun-gule-bleiestyret fordi hun vil være klin lik Angelina Jolie!
Hun må ha mista mer enn skyldfølelsen for å si det sånn. Hun stiller villig opp i flere blader for å skryte av bobleplastkroppen sin. Altså, hva er vitsen med å kjøpe seg klin lik Angelina? Man kommer ingen vei med å kopiere andre, i hvertfall ikke langt. Men på grunn av hennes selvpåførte skandaler har hun desverre klart det. Det gjør meg kvalm! Kvalmere enn en selvpåført bulemiperiode! Leste i på en side at vaginaen hennes hadde blitt så svær at man kunne kjøre en skolebuss gjennom den. Hvem vil ha deg, kjære 17-barn for mange-mamma? Ikke bare har hun driti seg ut på TV, i magasiner og på nett, men hun har faktisk et ansvar ovenfor ungene hennes! Men hva gjør hun? Octomom løper rundt å trener og putter mer plastikk i leppene og lar alle andre passe på ungene. Pluss har hun sagt at hun ikke ville ha noe freakshow. Vel, hvem var det som gikk ut til media først kanskje? Og hvem er det nå som skal få sitt eget freakshow for å presse ungene sine ut gjennom tvskjermene? Hm. Lureluremus. Hadde dette skjedd i Norge hadde folk reagert for lengesiden og fått kjerringa innlagt!
Faktisk så er dette en historie jeg har fulgt med på, og på et intervju tidlig i fjor fortalte hun at etter 7-8 unger så skulle hun ikke ha flere unger. Under intervjuet satt hun gravid med enda en halv barnehage! Er det mulig? Hun hadde ikke nok resurser til å passe på den første haugen med rosa slikkepotter, og så skal hun ha enda fler? Og neida, ungene hennes ble ikke tatt i fra henne. Hun lever nå i luksus og hvem har vel egentlig sett så mye til ungene hennes i det siste? Hadde det ikke vært for at det skal bli laga et show tilegnet hennes barn, så hadde jeg nesten trodd de var forsvunnet fra vår verden.
Her kan man stille seg utallige spørsmål. Hvorfor i helvette skulle hun nå engang sette to kalde og tynne plastikkrør oppi veibanen sin (skolebuss! høhø) isteden for skikkelig mannekølle? Det er tydligvis ikke sexen hun er ute etter. Noe sier meg at det er en stund siden hun fikk noe også. *glise fornøyd*. Neida, er det virkelig slik at hun ikke hadde råd til å adoptere fra langtvekkistan, så isteden tok hun hormonbehandlinger og fikk masse unger å (ikke) passe på, bare for å være enda et skritt nærmere Jolie?
En ting er i hvertfall veldig sikkert: Dette slår alle dere fjortisjenter der ute som syns det er KULt med en KULE på magen. Selvom Nadya ser bra ut i magasiner så må vi huske at når de vakreste modeller blir photoshoppet, er det LETT at mamma mia også blir det. Når man ser på bildene fra hun var gravid så ser det ut som hun skal føde en fullvoksen sumobryter. Hvordan kan hun nå plutselig være slank, uten et eneste hint av strekkmerker noen steder?
Tenk om plutselig alle fant ut at de skulle bli multi-mødre i tidlig alder, bare for å slippe å jobbe seg til å bli kjendis? Bare det å ha sex et par ganger, drite ut en greie som griner og sender den avgårde i det du stikker ut i den blinkende flombelysninga!? Personlig tror jeg ikke at hun kommer til å føle seg så godt etterhvert. Å få slengt så mye dritt etter seg og måten hun ter seg på foran ungene. Det kan umulig gå bra. Pluss at jeg tror ikke noen syns det er sånn veldig underholdene å se i 17 år fremover på 14 misfostre? Eller kanskje dette blir den kvinnelige Michael Jackson? At hun fortsetter med syke operasjoner til man ser botoxen renne ut i tårene hennes den dagen USA’s myndigheter faktisk tar mot til seg og fjerner ungene fra henne.
Ingen har godt av å bli mor for tidlig, men når er for tidlig? Nadya er et bevis på at hun fremdeles går sterkt imot sine foreldre. Hennes mor har rådet henne til å gjøre det motsatte av hva hun har valgt flere ganger. Nadya er nok USA’s svar på Pippi. Jenta som aldri ble voksen. Selvom du har fylt myndig for flere år siden og sitter der med over et dusin barn iført bleiebæsh så betyr heller det at du aldri ble voksen. Nadya skulle fått slike babyborndukker som skriker og hyler, for de kan man hvertfall slå av! Og det er et råd til dere unge håpefulle også; Lek med babydukker et par år til, du går lei. De kan legges bort. Det kan ikke et levende vesen og det har virkelig ikke godt av en mor som sitter å ammer over leksebøkene sine.
Jeg skrev et blogginnlegg på en tidligere bloggen min om tenåringsgraviditet og illustrasjonsbildet var av meg med en bolle under magen. Det så faktisk ut som at jeg hadde blitt gravid. Hvilke reaksjoner tror du jeg fikk? Et klapp på skulderen fordi jeg tørte å rakke ned på alle de brødhuene som lar seg lure av “Jeg elsker deg, vi skal bli foreldre sammen for alltid!”? Ehnei. Jeg fikk gratulasjoner fra folk helt nedi 12 års alderen og opp til par-å-20 fordi de trodde JEG var gravid. Takk, men neitakk.
Hva mener DU om Nadya Suleman, tenåringsgraviditet and all that shit?

Litt for utrolig?


Posted in Litt utenom det vanlige, Meninger og tankevekkere - 1 Comment »
Tags: baby born, barn, barneomsorg, gravid, kølle, Nadya Suleman, octomom, snørrunger, tenåringsgraviditet
Posted by Tone Darrud - February 23rd, 2010
Nei, jeg hadde ikke sex på Valentine’s day (ikke i år hvertfall), men jeg var på en venninnedate. Vi så kjafsefilmen Valentinesday. Jeg har aldri i hele mitt liv vært på klissefilm med en HUN, men denne filmen inspirerte meg til å skrive litt om hva jeg mener om nettopp slike. Jeg har ALDRI vært i en kinosal hvor man kan se tydelig annenhver “gutt-jente-gutt-jente” plasseringer (kun sabotert av meg og Signe!) Aldri har jeg blitt så provosert av å høre “AWW” av så mange jentestemmer på en gang. Skal bare legge til at det KUN var jentene som kommentere underveis på disse scenene, guttene sank litt dypere ned (i skjørtene).
En ting jeg lurer på er; At ikke guttene blir helt kørka i hue av å sitte ved siden av en tyggende stivrosa hårspraydott, som bare sitter å gnager og kommenterer på hvor søte de i filmen er. Og at han hun sitter ved siden av burde bli likedan. Yeah, that’s kinda the point. Filmer er ikke virkelighet! Spesielt ikke filmer som heter “Valentine’s Day” og vises nettopp på denne dagen. Det er egentlig en dag vi i Norge ikke burde feira engang. Altså, hvor ekkelt er det ikke å være singel under disse før-og-etter-dagene hvor alt du ser er rosa, rødt, hjertehjerte, kyssing, klåing og klisseklining overalt? Vel og merke, hadde jeg ikke vært singel så hadde jeg likevel blitt noe provosert av at det var så lite fargekonstraster i disse dagene. Eneste som er posivit med den dagen er at det er mye lettere å få med seg noen ut. Spør du om å ta med ei oppblåstmagebar-Barbie om å bli med på klissekino så tar det 3 sekunder før hu river av deg buksa og gir deg en hjelpende hånd.
En annen ting som irriterer meg med denne rasen vi kaller gutter (de er fremdeles ikke MENN) er det at de går rundt å syter og klager over ting som vi jenter ikke bryr oss noe om. De klager over løgner, rett og slett. At de er gode i senga, kan ditt og datt-opp-ned-en-trapp og voksesmerter i kuken. For å si det sånn: Det er de med det største utstyret som holder kjeft! Stor kjeft = liten penis!
Over til selve filmen; Den må jo bare være skrevet av en kvinne! En kvinne med et litt for stort ønske til at en gutt skal ta initiativ og være perfekt. Det eneste filmen gjør er: Breakup, finne en ny big L.O.V.E. Ingen gutter tenker som jenter. Ingen gutter går rundt å tenker at “Oioi! I morgen er det Valentine’s Day, da må jeg fri til henne, fordi jeg elsker henne!”. Jeg tror ikke at noen gutter legger lista sånn veldig høyt til seg selv. Det der nok derfor vi jenter lar oss lure av filmverdenen. Denne filmen spesielt. Vi sitter der og tenker “Kanskje jeg får et hadekyss etterpå?”.. heller en sterk hånd i toppen av hue som bryter deg nedover. Because that’s what it’s ment for. Hvertfall for gutta. Se for deg den mest maskuline og heite jævelen sitte med det en ene foten plassert på det ene kneet og se på kino. Han sitter å ser dødt og kjedelig på en film han betalte 85,- for. Det eneste hans store hode sitter å tenker er “Gaah. Håper hu her er verdt de 85 spenna!”. De stakkars trebeinte sitter å kjeder nøttene av seg mens de håper på å få noe in return etterpå. Så er dagen over og det er et helt år til neste gang man får seg noe med en dame som tror det er noe mer i det, siden dere trossalt gikk ut på den 14. februar.
Forresten så glemte jeg å nevne at jeg liker å peke og le av folk som bedriver spyttutveksling under filmer på kino. Rule nomba one: Du har betalt for å sitte i et utfisa, tilgriset fittesaftesete i omtrentlig 120 minutter! Så se den forbanna filmen, utnytt det at du kan studere andre kvinner enn hu flatbrysta pushupdukka ved siden av deg! Så kan du utnytte brødhue etterpå. (Etterfulgt av et kjedelig morrabrød?)
My closest relationship is with my Blackberry, Thank God it vibrates!
Som en avsluttning på det hele så vil jeg takke mine flotte venner for at de gjorde denne dagen fantastisk! (Nå forventer jeg kino-reaksjon med et stort fjortizskvaldrende: aaaaw).

Roses to the dead
Posted in Litt utenom det vanlige, Meninger og tankevekkere - 5 Comments »
Tags: 14. februar, aw, fitte, fjortis, fjortiz, hårspray, kino, klining, kliss, love, penis, sex, Valentines Day
Posted by Tone Darrud - February 9th, 2010
Vi lever i Norge og der har vi lov til å si det vi vil. Her skal jeg bruke rettighetene mine så mye jeg gidder!
Hva skjer med musikkindustrien for tia? Den vakre elgitaren byttet ut med dårlig keyboardeffekter. Jeg er ikke spesielt musikalsk av meg, så nå kommer det en annen “tone” av innlegget.
Musikkindustrien: Desperate idioter! Nå synger de om hvor kult det er å være rik, ung og ikke minst dum som tror det er fett å ha BHen utenfor singletten! Har folk virkelig ikke mer å synge om lenger? Hvor ble det av sangene med meninger, skjulte budskap, metaforer? Ta utgangspunkt i Röyksopp sin sang Poor Leno. Denne er metaforisk på en billedlig måte om hvordan det er å bli fratatt friheten sin. Sitt hjemsted, alt det kjente. Metaforisk sett kan vi koble dette til menneskehandel og dyremishandling hvis vi drar det langt nok. Andre sanger handler om at man ønsker å være et annet kjønn. I og for seg er dette greit, men sanger i dag spiller alt for mye på sex. Greit, as we all know: sex selger, sex er digg, men hvis du ikke har fått det med deg så er faktisk salg og kjøp av verdens eldste yrke ulovlig!
Hvor grelt er det ikke å se på sin 6 år gamle lillesøster iført tangatruse, en drøss med flere tonn med bæsj i trynet og navlelo på øya? Hvor har jeg sett dette før? Jo! Little Miss America. Foreldre som tvinger på barna sine den barndommen/drømmen de selv ville ha som små. Våre forbilder bør være skikkelige. Ikke alle kan være superheite, vær deg selv! Lik deg selv for den DU er og vær unik på din måte. Forsøk å ikke være som “de store”, fordi Ida Wulff liker å drikke seg skeiv. Det betyr ikke at du også gjør det hver dag! Ida Wulff ser sikkert helt okay ut in person. Personen bak VOE, Emilie Nereng ser ut til å være et godt forbilde. Enten så er hun født positiv og vennlig mot alle, eller så er hun en fryktig god skuespiller. Kanskje det er det du skal bli når du blir voksen, Emilie? You got he looks ya’know! Apropos spille, om Johnny Cash kommet i dag derimot, ville han aldri blitt så kjent som han er i dag. Han fyrn ser jo ikke ut i måneskinn! Silikon og skjelett selger. Hvor skal dette ende? 12-åringer som nettopp har kommet i puberteten som ønsker seg silikon i bryst til bursdag, silikon i lepper til jul og fettsuging av ræv til pinse? Plutselig er sommern her og folk synger om båter og eksplosjoner. Først var det ”båten Anna”, nå er det et enormt hus ute på havet som det blir sunget så upersonlig om? Som jeg tok opp tidligere, hvor ble av sangene med mening? Hvor mange vil vel vite om du spermer i buksa? Det skal dem vertfall ha, de greide å spille på sex gjennom hele sangen. På en patetisk måte.
Nå skal ikke jeg påstå at all musikk som ikke er hippetihoppeti, popptehdropdrugsdrunk og RGB (wubz. nerdeøyeblikk).. RnB-wangstahtangastah er så fantastisk. Det finnes mye som kaller seg rock og metal som jeg får en kvalmende følelse ved. Det ække kult å synge om at søstra di kutta opp levra si for å nedbetale gjellari!
Neiaz. Nå har vel sukkeret gått til hjernen på meg. Tror jeg skal gå og ta meg en piercing i tunga, silikon i lepper og bryst for å bli som de andre unga! (ehnei.)

Posted in Litt utenom det vanlige, Meninger og tankevekkere - 6 Comments »
Tags: bh, Emilie Nereng, Ida Wulff, little miss america, metaforer, musikkindustrien, Röyksopp, sex, silikon, sperm, tangatruse, VOE
Posted by Tone Darrud - February 2nd, 2010
Følelsen av å kjenne smilet i kinnene, at det strammer til på en god måte. Å føle lykke i et eget smil, å smile av glede. Slik det skal være. Det at noen venter på deg og at du burde våkne opp å si noe. Det å drømme at ting er riktig, og føle at ting er som det skal for så å våkne opp til virkeligheten er like kvalmende hver gang. Skuffelse. Mange skuffer seg selv gang på gang ved å ikke tøre å si i fra og å ikke tenke på konsekvenser.
Man tenker for mye. Uansett hvor gammel du er – man tenker. I tenårene har man følelser som svaier opp og ned slik som Richerskalaen gjør under et voldsomt jordskjelv. Alle menneskene som blir påvirket av et jordskjelv. Trenger jeg nevne Haiti? Hvor mange mennesker har ikke omkommet? Hvor mange var det ikke som omkom i flomkatastrofen i slutten av 2004?
At et menneske føler og mener noen ting går utover flere. Ikke bare en selv. Når man da ikke føler noen ting, hva gjør man da? Å presse frem noe som ikke stemmer fungerer ikke i lengden.
Tenk på de som dør fordi akkurat du lever? Et menneske er underbevvist ansvarlig for andre folks handlinger. Tenk om du går over gata på rødt lys og så kommer det en bil som akkurat rekker å stoppe opp for deg. Du var heldig denne gangen. Det man ikke ser vet man ikke. Tenk på den lille jenta med knæsj rosa parkdress og svære månesko som så deg gå på rødt lys? Hva om hun tenker “Alt voksne foretar seg er riktig. Jeg kan også gå på rødt lys om jeg bare går fort nok over veien!”
Neste gang er man ikke like heldig. Bilen rekker ikke se det lille barnet som går over veien. Du endret livet på en person du ikke visste hvem var. Det verste er alle de pårørende. Foreldrene, vennene i barnehagen.. Alt det barnet gikk glipp av. Første skoledag, skolebøker, rutiner.. første kyss, første forelskelse. Tenårene. Helvette sjøl. Nå sitter du kanskje å tenker “Haha, kult! Jeg sørga for at noen slapp dette helvettet!” Men ting blir faktisk bedre etter å ha opplevd noe traumatisk. Og det er nettopp det tenårene er. Minner bygges opp og man jobber frem til hva man velger å være. Hvem vil du være? Det velger du selv. Ditt valg, ditt liv. Din kropp. Dine beslutninger.
Om noen sier “Nei, ikke gjør det!” så skal jeg vedde på at du gjør det likevel, bare for å se om det var så ille som folk skulle ha det til. Du vet aldri hvordan folk kommer til å reagere i ulike situasjoner. Livet har ingen bruksanvisning eller fasit. Det er kun noen enkle regler å holde seg til.
Uansett hvor narsissistisk det høres ut: Tenk på hva DU gjør. Dine handlinger og det DU sier påvirker andre. Det at andre har stor påvirkningskraft på deg er viktig. Disse menneskene du ser opp til har lenge tenkt på hva de kan gjøre for å være gode forbilder. Kanskje bevisst, kanskje underbevisst.
Å være bevisst og vite hva man driver med er viktig. Man lærer av å feile. Ingen idéer er dårlige. Lær å le av egne feil, selvironi kommer man langt med!
Det kommer tider i livet hvor man ikke føler for å gjøre noe annet enn å se i veggen. Livet har sine mørke sider og man er flink til å si “Du vet ikke hvordan jeg har det!” – det er nettopp det vi gjør, alle sammen. Ingen er unike, uansett hvor mye vi ønsker det. Alle har på et eller annet tidspunkt følt, ment og tenkt det samme. Men det er sammensetningen av dette som gjør oss en smule spesielle likevel. For om den populære jenta som virker så lyster går rundt å føler hat, mens den mest dystre outsideren flyr rundt og føler lykkelighet? Fordomsfulle er vi. Alle sammen. Den indre ulykkelige jenta kan på et tidspunkt finne ut at hun liker å lese de samme type bøkene som den lykkelige outsideren. Der har vi to ulikheter og likheter. Noen sier at det er ulikhetene som binder oss sammen. Andre igjen sier at likheter er viktigere.
Alt jeg vet er at kjærlighet gjør blind og at man kan finne mye fint og negativt i alle. Ingen er “ment to be”. Det finnes mange stjerner i universet, mange fisker i havet. Man kan ønske seg en spesifik fisk lenge, men den vil mest sannsynlig stikke i andre hav med andre fisker. Du er en av mange, en av alle. Vi er alle mennesker. En del av spillet. Man kan hate reglene, medspillerne og motstanderne. Eller elske dem. Ha dine venner nær og ha hold dine fiender enda nærmere. Lær å spille med, ikke mot. Ikke dropp ut av spillet bare fordi reglene er strenge.
For lengst har jeg rodd langt uti hvor jeg skulle hen med dette blogginnlegget. Det startet med at jeg fant ut at senga føltest uendelig tom og hadde fint plass til en til å se på Dexter med. Vi kan ikke alltid få det slik vi vil.
The token of all I was
I traded for my escape
To see a new horizon
And my burden finally rests now
In the depths of its water grave
But the waves of the river will always remember.

..And soon you learn
Posted in Hverdags, Litt utenom det vanlige, Tenkende - No Comments »
Tags: beslutninger, haiti, halvsove, handlinger, lykke, rødt lys, ulykkelig