“I cried on the bus today”
I løpet av en vanlig dag tilbringer jeg til sammen omtrent 130 minutter på bussen. Godt over to timer kan man si. Det er mye rart man ser både på veien og på bussen. Folk som haster hit og dit. Frem og tilbake på jobb. Jeg føler jeg kjenner folkene på bussen. Hver dag ser jeg de samme menneskene komme ombord. Vi har så og si faste plasser på bussen. Ingen sier noe, men jeg vet hvor de bor og jobber.
På veien ved siden av bussen kjører det mange biler i høy hastighet. (Minus når det er stillestående kø fra Asker og forbi Sandvika.) En dag på vei hjem la jeg merke til at det ikke lenger var spesielt mørkt ute, det var et ganske spennende lys med rosa omrisser på skyene og gullskinn i håret som blafret foran det ene øyet mitt. En hvit varebil kjørte opp på siden av bussen på venstre side og la seg videre helt ut i den venstre fila. Da la jeg merke til at det ene hjulkapselet satt løst og jeg ble skrekkslagen. Hva om den løsnet i den hastigheten han kjørte i? Hjulkapselet ville da fyke rett inn i siden på bussen. Treffe vinduet mitt. Muligens treffe han i den gedigne signalgrønne boblecampingteltjakka foran meg. Hodet hans ville garantert blitt delt i to på en heftig måte, blodet ville gått ut i alle kanter. Men om jeg hadde fått sett dette så ville det blitt det siste jeg så, for da ville den neste som ble splittet hodet av være meg. Jeg var ikke klar enda.
No one really wants to die.
Det er mange forskjellige mennesker på 169 bussen som har startsted i Drammen og stopper like elegant i Oslo hver dag. Om det er den stressa damen med det tynne kommunebrune håret som er satt opp i en grusom stram minihestehale (som garantert har en ba betalt kontorjobb), mannen med det flashende hvite håret og den ultrarøde huden (som lett kunne vært svaret på den etterlengtede gåten på hvem julenissen er), studenten med den samme HP-sekk som meg, hvite lua, fettete og slimete hår. Vi er alle forskjellige og vi vet ikke hvordan en person er bare ved å se på utséendet. Det er så mye mer.
Skulle ønske jeg kunne lese folks tanker. I hvertfall hatt noen flere svar. Folk er så stille.
