Ny mimring og tankebilder!
Nå forsøker jeg igjen å starte en blogg. Forsiktig skal jeg prøve å gi dere kvalitet isteden for kvantitet. Mens jeg driver å bygger et nytt bloggdesign så leter jeg etter nye elementer jeg han putte inn. Leter. Jeg leter etter arbeider jeg aldri har gjort eller fått tenkt over. Hvor ble det av alt jeg planla som ung at jeg skulle gjøre? Per i dag gjør jeg bare det jeg må gjøre. Det er kun én eneste oppgave på skolen jeg ikke har fått levert inn og jeg har en grusom skyldfølelse på grunn av at jeg ikke satte av den lille timen det eventuelt tok å skrive den. Jeg leter fremdeles og er dypt skuffet over at jeg ikke finner noe passende.
Alle har noen de ser opp til som liten. Enten om det er en popstjerne, rockestjerne, skateboarder eller en annen type superhelt. Man setter seg også noen mål som liten. Gjerne ting man kan se frem til. Jenter kan ofte se frem til den dagen de skal bli gift og de gleder seg stort til den dagen. Samme hvem det er med, bare man blir gift en dag. Senere i livet må man finne ut hvordan denne mannen skal se ut. Men før den tid så bruker man tiden på å leke. Selv kan jeg huske en vakker vårdag i førsteklasse hvor mine klassekamerater bestemte seg for å arrangere et bryllup i den såkalte “Ridderskogen”. Brudgommen var en som het Adam, det første mannlige mennesket som ofret et ribbein for å skaffe sin bedre halvdel, kvinnen Eva. I vårt tilfelle het kvinnen “Une”.
Guttene skulle være livvakter som morsket seg opp hvis noen utenforstående forsøkte å komme inn i bildet. Noen av jentene hadde frivillig stilt opp og ville være brudepiker. En av brudepikene laget en blomsterkrans og satte den i håret på “Une”.
Det eneste glimtet jeg husker fra mitt perspektiv, minne. Bildet som kommer opp er et sterkt overeksponert bilde med sterke, lyse sommerfarger. Gule, grønne flekker og at det blåste varmt. Grunnen til at jeg husker dette så godt var på grunn av sjalusi. På første trinn hadde vi en regel om at vi skulle gå i par når vi skulle til nye steder som gymsalen, musikkrommet/bomberommet eller ut på tur. Lærern forsøkte så godt som overhodet mulig å få det til å gå opp i opp med gutt-jente ordning. Jeg var vel en av de mer heldige som fikk holde en gutt i hånden. Ingen ringere enn Adam. Apropos ring; “ekteskapet” til Adam og “Une” varte vel ikke sånn dødslenge. Det jeg husker senere er at Adam og jeg danset inne på et lukket rom på SFO, og han hadde gitt meg en nøkkelring som skulle symbolisere at nå var vi gift.
Som små har vi kanskje som du selv har erfart en del morsomme forhold til klassekamerater, kusiner og fettere. Vi prøver oss frem med “doktorleker” for å finne ut om andres kropp. Vi leker gjemsel for å gjemme kroppene våre. I starten av tenårene forsøker mange å gjemme kroppen sin fordi de muligens er flaue på grunn av tidlig modenhet. Samtidig går doktorleker over til andre leker. Kyss, klapp og klem, Nødt, prosent og sannhet. Vi er nysgjerrige på hverandre. Hvis alle hadde stått å skreket ut om sine største hemmeligheter så ville ingen vært interessert, og de ville heller ikke ofret seg i flere dager, uker, måneder – ja til og med år for å finne ut av alt det dype som gjemmer seg der inne.
Det er som reklamen til DnA sier - A part of you.
Her skulle det vært et digitalt maleri av noe sommerlig. Kommer vel senere.
