Snart veldig voksen. Dedikasjon til..?

Posted by Tone Darrud - January 15th, 2010

Skal si tiden flyr. Husker det som om det var i forrige måned jeg stod å var pissnervøs for å hilse på rektor der jeg stod med ny sekk på ryggen, utenfor barneskolen. Da hadde jeg lange musefletter som mor hadde fikset. Hver eneste dag gredde hun håret mitt og gjorde noe spennende med det. Både med spenner og strikker. Så kom det til en dag i 2. klasse hvor hun ikke gadd mer av det lange og håpløse håret mitt. Helt ut av det blå dro vi til frisøren hvor jeg ble klippet av en lærling. Katastrofe kaller man det. Etter dette lærte jeg å gre håret selv og mor har en annen prinsesse å fikse englehåret til.

Ikke bare har jeg forandret hårsveis mange ganger, jeg har farget det 15-16 ganger også. I dag blir jeg forresten 17 år. Et utrolig stort tall når jeg tenker etter. Dette blogginnlegget er skrevet noen dager i forveien, så følelsen av bursdagen min er litt vak enda.
Om et år kan jeg kjøre opp til lappen, ha min egen bil.. det er ett år og en måned siden jeg fikk scootern, men ikke et år siden jeg fikk “lappen”. Tiden går så fort. Alt inni hodet er så skurrete. Som om du kjører på motorveien i 110 km/t og du ser ut på veien nedenfor deg, og alt er bare skurrete. Du får ikke med deg detaljene fordi du pent sitter å ser på at tiden bare passerer. Et bilde med lang lukkertid. Man venter på at det blir ferdig for å se om resultatet blir bra. That’s how my life has been.

Noen ganger har jeg lyst til å bare ta armene ut på siden av munnen å skrike “DET VAR I FJOR!”, men det fungerer ikke sånn. Jeg er fremdeles noe av det samme, bare et tall større. Både i alder og (ganske sikkert) buksestørrelse.

En avsluttning er vel på sin plass. Denne plassen, dette blogginnlegget dedikeres til mine fantastiske venner som støtter meg og holder meg oppe. Jeg vil ta oppmerksomheten bort i fra meg selv, og få spotlighten rettet mot de to som har betydd mest for meg. De har holdt ut med all faenskapen jeg har funnet på, de har fått meg til å få opp øya. Hvem er det jeg prater om? Karen Emilie og Christian selvfølgelig! Rett synet deres noen pixler lenger ned for mimring fra nettopp i fjor. Det var tider det!